David Williams, nasjonal motorjournalist og vinner av trafikksikkerhetsprisen

Volvo XC90 har de siste årene blitt en av de mest populære familiebilene med sin store, dovne motor, praktiske syv seter, komfort, stilige utseende, firehjulsdrift og enkle kjøring. Jeg har lenge vært en fan.

Nå er det kommet en ny modell, og den er enda bedre på de fleste områder: romsligere, mer stillegående, mer velkjørende og fullstappet med nyttig ny teknologi. Jeg savner imidlertid den gamle femsylindrede 2,5-litersmotoren, som nå er byttet ut med en renere, mer sparsommelig og overraskende kraftfull firesylindret 2-litersmotor.

En av XC90s mer nyttige egenskaper, som nå er vanlig i mange prestisjebiler, er den adaptive cruisekontrollen. Den er som en vanlig cruisekontroll, bortsett fra at den bruker sensorer til å "holde" bilen på en bestemt avstand fra bilen foran når du kjører, og overtar kontrollen over gasspedal og bremser.

Dermed kan du - for eksempel på en lang motorveikjøring - stille inn idealhastigheten din og la bilen ta over, vel vitende om at hvis bilen foran bremser ned eller stopper, vil du også gjøre det - automatisk. Med en enkel rattkontroll kan du til og med velge hvor langt unna bilen foran du vil kjøre, innenfor de fabrikkinnstilte grensene.

Systemet er genialt og fungerer fantastisk i nye XC90, og det registrerer nøyaktig når bilen foran bremser ned, uten å bli forstyrret av uoversiktlige situasjoner på veien foran, slik enkelte systemer kan bli.

Bortsett fra når du kjører den i Frankrike, der den er nesten ubrukelig. Uansett hvor liten avstand du har til bilen foran, ser det ut til at hensynsløse franske sjåfører oppfatter all plass i det ytre kjørefeltet på motorveien som en personlig fornærmelse.

Uansett hvilken hastighet du holder, uansett hvor mange tusen biler som ligger foran deg hele veien fra sørkysten til Paris, kommer de susende bak deg og blinker sint med lysene fordi du tydeligvis ikke er nær nok bilen foran til å lese passasjerens utgave av Le Figaro.

Hvis du ikke flytter deg smart til høyre for å slippe dem forbi, setter de seg farlig nær den bakre støtfangeren din. Du vet bare at hvis du må bremse hardt (eller bilen gjør det for deg), kommer de inn gjennom bakvinduet ditt. Med et smell.

Selv på den innstillingen som plasserer deg nærmest bilen foran, vil de gripe første mulighet til å svinge inn foran. Det er galskap - til tider nesten selvmordslignende. Det er sikkert ikke uten sammenheng med det faktum at antallet trafikkdrepte i Frankrike i fjor - som med sine 66,03 millioner innbyggere bare er litt større enn Storbritannias (64,1 millioner mot 64,1 millioner i Storbritannia) - var sjokkerende 3 103 sammenlignet med 1 730 i Storbritannia.

Ett eneste dødsfall er ett for mye, og vår egen rekord er langt fra perfekt, men det var en fryd å komme tilbake til britiske motorveier, der det er langt mindre vanlig å bli liggende i kø, selv om de ser litt sjuskete ut sammenlignet med Frankrikes vakre Autoroutes.

Jeg elsker å feriere og kjøre bil i Frankrike. Men jeg gleder meg til å få tak i Nextbases nye dashbordkamera Duo, det første som filmer både forover og bakover. Å bevise at det var en idiot bak deg vil være en liten kompensasjon i en krasj forårsaket av en bakenforliggende bilist, men kanskje kan opptak fra dashbordkameraer på internett av idioter som kjører opp bak deg i de siste øyeblikkene før en krasj bidra til å snu opinionen og gjøre veiene tryggere.